Har du noen gang lurt på hvorfor så mange norske kryssord krever at du vet navnet på en italiensk elv på to bokstaver (PO), en egyptisk solgud (RA) eller en søramerikansk gnager (AGOUTI)? Svaret ligger i den fascinate geometrien og matematikken bak et kryssordrutenett.
1. Rutenettets matematiske felle
Når en kryssordforfatter konstruerer et brett på 15x15 ruter, vil de lange og spennende hovedordene uunngåelig krysse hverandre på vanskelige steder. For at hjørnene og overgangene skal gå opp uten svarte felter, må forfatteren fylle inn små, vokalrike ord.
Norsk har mange lange sammensatte ord, men relativt få korte ord som utelukkende består av sjeldne konsonanter. Derfor må konstruktøren hente inn internasjonale stedsnavn og mytologiske skikkelser.
2. Geografi og mytologi – forfatterens hemmelige verktøykasse
Korte geografiske navn som EBRO, URAL, ETNA, LOIRE og AAR inneholder en perfekt balanse mellom konsonanter og vokaler. Det samme gjelder norrøne, greske og egyptiske guder som EOS, ARES, TOR, ODIN og RA.
Andre klassiske fyllord inkluderer dyrearter som GNU, EMU, NANDU og OKAPI, samt gamle mønsterord som AR (arealenhet) og ALEN (gammel måleenhet).
3. Gjør fyllordene til din egen superkraft!
Når du først skjønner hvorfor disse rare ordene dukker opp, slutter de å være irriterende hindringer. I stedet blir de verdifulle hjelpere du fyller inn på 2 sekunder for å låse opp hjelpebokstavelene til de lange hovedordene!
Finn svaret på alle de rare ledetrådene i Kryssordhjelperen på Ordkongen.no!
