Islendingesagaene, skaldekvad, kenninger, underdrivelser og Alltinget (Island år 1004)
Elevene skal lese, analysere og tolke tekster fra norrøn tid i lys av kulturhistorisk kontekst. De skal gjenkjenne sagasjangerens særtrekk: refererende autoral stil («show, don't tell»), underdrivelser (litoter), frampek i form av drømmer, samt poetiske virkemidler i skaldekvad (kenninger).
Elevene skal forstå det norrøne ættesamfunnet, blodhevn som kollektiv plikt, rettsmekanismene (mannebot, fredløshet/skoggang og holmgang), og Alltingets rolle som lovgivende og dømmende forsamling i den islandske fristaten.
Elevene skal koble drømmens poetiske symboler til dens egentlige mening i sagaen:
Elevene skal dechiffrere runelåsen på skaldens kiste ved å rotere skiven til kenningen 'Sårets laks' dekodes:
Elevene skal identifisere setningen i vitnemålet som utgjør en klassisk norrøn litot:
Elevene følger forbannelsens retninger ut fra nidstangens inskripsjon:
Elevene sorterer hendelsene i feiden i riktig rekkefølge:
Elevene skal slå PÅ de lovlige reglene og slå AV ulovlige knep:
Elevene ordner dramaet på Hlidarende fra start til slutt:
Elevene skal finne den fredløses skjulested på kartet over Island:
Elevene fyller inn de tre manglende juridiske begrepene i den historiske lovteksten:
Elevene skal oppnå likevekt på Lovberget ved å balansere æretapet mot lovlig bot: